Det skal godt gjøres å finne en mer ryddig, velorganisert, og god musikals festival enn denne – yes altså!
Hørt på Ekebergsletta 26.06-2024
10-års jubileum – med et smell!
Året er 2024, og det er jaggu meg blitt ti år siden Tons of Rock startet opp, i Halden på Fredriksten festning. Joda – før alle dere som sier, «det var så mye bedre på festningen» kommenterer rundt omkring om dette, så skal jeg innrømme at stemningen på festningen var helt rå, men Tons har faktisk vokst seg ut av «lokalene» på festningen, for å si det mildt.
Tiårsjubileumet til Norges største festival, som drar rundt 150-160 000 publikummere over fire dager, begynte jammen meg med et smell altså!
Dag 1!
Solen steiker, det er varmt, og enormt forventningsfulle mennesker fyller sletta oppe på Ekeberg. Black Debbath (som for en gang skyld lyser med sitt nærvær på Ekebergsletta, neida, de har nemlig også vært her i 10 år!), åpner festivalen med et brak. Og fra her går det egentlig slag i slag, publikum får det de har betalt for, og mer til! Jeg har ikke funnet noen med en dårlig opplevelse, bare smil, latter, og glede!
Bandene kommer som perler på en snor, Saxon, Europe, Parkway Drive, Motorpsycho Rotting Christ, Nervosa, Better lovers, Mammoth WVH, While She Sleeps, Alien Weaponry, og selveste Metallica var på menyen denne dagen.
Det hele ble avsluttet på kvelden med «selveste» Metallica, for mange kanskje det største bandet på hele festivalen, første kveld. Undertegnede er ikke helt enig i det, men det er ingen tvil om at Metallica rocker sletta denne kvelden. Og når de i tillegg frir til publikum med å spille en cover versjon av CC Cowboys – Vill, Vakker og Våt, riktignok på mer dansk-norsk enn norsk, ja da blir på mange måter åpningsdagen, kvelden, helt komplett.
Mitt personlige høydepunkt denne dagen må sies å være Saxon, meget god stemning, tight, og Biff Byford synger som aldri før, i en alder av 73 år. Det ble en hitparade, noe publikum likte meget godt!
Alt i alt 9/10 på karakterskalaen!
Dag 2!
Forventningene til denne dagen kan ikke undervurderes. Det er en stor dag for undertegnede personlig, og været, stemningen, folka, ja selve «Welcome to Tons of Rock» skiltet gjorde meget godt denne dagen!
Band som spilte denne dagen var: TOOL, OPETH, W.A.S.P., MR BUNGLE, EXTREME, OSLO ESS, DORO, IGORRR, KATATONIA, NIGHT VERSES, THY ART IS MURDER, PALAYE ROYAL, TJSUDER, og SKLITAKLING!
For min egen del startet dagen med DORO, selveste gudinnen av metall for mange, på Vampire Stage (nest største scene på TONS)! Hun og bandet leverte varene så til de grader!
Doro leverte rett frem sangbar heavy metal, beundringsverdig konsist, men samtidig relativt generisk. Dog funker Doro på sletta her på Ekeberg meget bra!
Det var i det hele tatt mange band denne dagen som utmerket seg for undertegnede. Oslo Ess rocket scenen på Scream Stage, Opeth var like god som alltid og var strålende! I tillegg til de to nevnte, så er det slik at bandet W.A.S.P. overtok for Heart, som dessverre måtte avlyse. Men de spilte likevel meget godt på sletta i dag. Så til kveldens desidert største høydepunkt for undertegnede, TOOL.
Det å se TOOL i kveldssolen her på Ekebergsletta denne torsdagen, det kan ikke undervurderes. For meg personlig var opptredenen til TOOL på topp 3 av konsertene under hele TONS i år! Det å være vitne til vokalist Maynard James Keenan, gitarist Adam Jones, bassist Justin Gunnar Walte Chancellor, og Danny Carey på trommer, ja det kan rett og slett ikke forklares, det må oppleves. Dette er musikalske genier, som var en fryd å se, og høre!
Dessverre må jeg tillegge et lite poeng på slutten, som drar opplevelsen noe ned for min del. Rett og slett av solidaritet til alle journalister, og fotografer på festivalen. «TOOL var eneste band som insisterte på en streng fotokontrakt, og derfor valgte samtlige norske medier i solidaritet å ikke signere kontrakten og derfor heller ikke omtale konserten.»
Derfor blir det ikke 10/10 «stjerner» på denne konserten, men 8/10.
Dag 3!
Fredag på Tons of Rock, og mange var veldig usikre på værforholdene denne dagen, tatt i betraktning avslutningen på torsdag kveld, hvor festivaldeltakerne ble «evakuert» fra festivalen. Det var stor fare for styrtregn, lyn og torden, og vind. En festival i Sandefjord ble avbrutt under Bryan Adams konserten på grunn av lynnedslag. Adams uttalte » it`s not my faulth!», og det var det jo selvsagt ikke.
Mye på grunn av denne advarselen fra festivalen tok nok Tons of Rock sine forholdsregler rundt sikkerheten til deltakerne, artistene, og festivalen som helhet. Dog ble selve «evakueringen» en god del oppskrytt i nasjonale medier, vi som var der opplevde hele TOOL konserten, gikk stille og rolig ut, ingen hast, overhodet. Her skal TONS ha skryt, rett og slett fordi de opplyste om hva som skjer veldig kjapt, på skjermene rundt omkring.
Værforholdene var ganske annerledes fredag formiddag, solen var tilbake, og stemningen var på topp!
Bandene denne dagen var: JUDAS PRIEST, URIAH HEEP, GLUECIFER, TURNSTILE, ABBATH, SPAN, EMPIRE STATE BASTARD, I AM MORBID, VALENTOURETTES FEIRER JOKKE 60 ÅR, GO GO GORILLA, HEALTH, NOVA TWINS, SKYND, og ORANGE GOBLIN!
På TONS dette året var også denne veggen med grafitti, 10 årsjubileum, Norges største festival – blir det bedre?
Hva så med bandene denne dagen?
Jo – det skal jeg fortelle deg! Dagen begynner med bandet Skynd, ukjent for undertegnede, men så bra og moro bandet er!
I begynnelsen var det litt glissent publikum nedenfor Vampire Stage, men det tok seg kjapt opp! Mørke Skynd maltrakterte regelrett hele sletta med sin opptreden denne formiddagen på Ekebergsletta. For de som var der fra start var det veldig tydelig at «dette er konserten ingen burde gå glipp av, dette er var konserten man ikke ville misse under årets TONS»!
Og der kan jeg vel si meg helt enig, undertegnede hadde nemlig samme følelse. Frontfiguren styrer showet, og hele Ekeberg om hun hadde villet!
Karakter 10/10 – en fantastisk opptreden!
VALENTOURETTES FEIRER JOKKE 60 ÅR var også et høydepunkt, det var røfflig 20 000 på sletta som ønsket å hylle en av de største Oslo-poetene gjennom tidene på hans 60-årsdag (selv om bursdagen strengt tatt er i september)! Flere tusen mennesker sang med på Joachim Nielsens udødelige tekster, som ble glitrende framført av et lekent Valentourettes. Dæven så bra Valentourettes var denne dagen på TONS, og så moro å se gjengen ha det moro på scenen her på Ekeberg.
Det er enormt imponerende å få en stor utekonsert, på en hovedscene på Norges største festival, til å føles som en intim liten pubgig, men det var akkurat den følelsen man fikk her.
En mer passende hyllest tror jeg ikke man kunne fått til, gratulerer med dagen Jokke! 10/10!
Ellers var det morsomt å få se Orange Goblin, meget passende dag på Moonlight Stage! Uriah Heep må sies å være et av høydepunktene på Scream Stage denne dagen, og wow som de spiller, og låter godt! Blidere band oppe på Ekeberg er vanskelig å finne, og når «Lady in Black» blir sunget som allsang utpå sletta her, ja da smelter hjertet til undertegnede.
Go Go Gorilla – comeback!
Dette ble et meget hyggelig gjensyn med Mr. Rosen og gjengen i Go Go Gorilla, det må sies! Makan til entusiasme, glede, rå kjærlighet for musikken, scenelivet, er det lenge siden man har sett. Og PR-kåt som han er, han er også en forbanna dyktig frontmann! Når «Go Gorilla, go, go, Gorilla» synges i teltet her på Ekeberg, yes, Go Go Gorilla er tilbake! 9/10 på børsen gitt!
Turnstile på Scream Stage var ikke helt greia for undertegnede, selv om både frontpersonene i Judas Priest (Rob Halford), og Metallica (James Hetfield) digget opptredenen til gjengen i Turnstile, så var dessverre ikke helt det store for min egen del. Men jeg anerkjenner storhet der det er verdt og nevne, og denne gjengen rocker godt, selv om undertegnede ikke helt fikk tak i bandet. For det er faktisk sjelden man ser en slik ydmykhet fra et amerikansk band som i dette tilfellet, der vokalist Brendan Yates hopper ned fra scenen og tar seg tid til å gi et håndtrykk til alle som står på første rad etter showet. Rett og slett vakkert. Men alt i alt 7,5/10 på børsen her gitt!
Gluecifer rocker rundt på Vampire Stage, det var gledelig, men undertegnede fikk dessverre ikke tid til å ta en ordentlig vurdering av bandet denne gangen, det må poengteres. Det var nemlig noe annet denne kvelden som krevde sin plassering, nemlig Judas Priest!
Rob Halford (frontmannen i Judas Priest), mannen, myten, legenden?
Sletta er i hvertfall fylt av forventning, nok engang, da «kameraten» mange har sett tidligere, med en flott personlighet, entrer Scream Stage på Tons of Rock!
Det må sies at dette var en god kveld, en veldig god kveld for «gamle ørn», Mr. Rob Halford og gjengen i JP. Tight, god lyd, god gjenkjennelig musikk fyller sletta, og publikum? Ja – de er med veit du!
Og når Halford også får med sletta i ren «Freddie Mercury» kopi av «allsang», kan egentlig kvelden bli bedre? Setlisten fra showet er:
Panic Attack
You’ve Got Another Thing Comin’
Rapid Fire
Breaking the Law
Riding on the Wind
Devil’s Child
Sinner
Turbo Lover
Invincible Shield
Victim of Changes
The Green Manalishi (With the Two Prong Crown)
(Fleetwood Mac cover)
Painkiller
The Hellion
Electric Eye
Hell Bent for Leather
Living After Midnight
Alt i alt en rå konsert, opplevelse, og artig gjensyn med kamareten fra «sist konsert», 10/10 på børsen her gitt!
Dag 4!
Det har blitt lørdag, siste dag på Tons of Rock, og det er bare å legge seg flat med en eneste gang – undertegnede fikk nemlig ikke med seg Pil & Bue, som var et strålende høydepunkt på Moonlight Stage. Beklageligvis, ettersom dette viste seg å være en fantastisk konsert fra den nordnorske duoen!
Undertegnede fikk heller ikke med seg hele Bokassa, men fikk se de siste 8 minuttene av showet, og det var meget gode minutter. Bokassa live, ja det slår aldri feil.
Solen steiket på sletta også siste dag, selv om det blåste litt nå og da. Og vi var klare for resterende band denne lørdagen!
Seigmen, All them witches, Cavalera, Batushka, Kreator, Einherjer, Avantasia, Thundermother, ZZ Top, Asinhell, Satyricon, og Greta Van Fleet!
Og vi er i gang med siste dag!
Seigmen er nemlig klare på Scream Stage, på siste dag av årets TONS, og forventningene, ja de er høye. Det har nemlig vært stille fra bandet siden før Covid-19 (Korona) tiden, men det siste halvåret før årets TONS har de gjort noen konserter hjemme i Tønsberg før jul, og en særdeles eksklusiv og intim gig i Porsgrunn for litt over tre uker siden og i Harstad tidligere i uken, og ikke minst sluppet en ny plate, «Resonans».
Etter en litt treg start, så kom låta «Döderlein», og da var publikum virkelig med, så det ljomet også! Og når gitarist Marius Roth overtar scenen, og synger «Agnus Dei», ja da blir det stemning på sletta. Opera på TONS? Det skjer nemlig ikke hver dag!
Så kommer kanskje dagens sterkeste personlig øyeblikk, da bassist Kim Ljung benyttet anledningen til å si noe han aldri har sagt på en scene før – om hvor sterkt det var for bandet å stå på en scene med vokalisten Alex Møklebust igjen, etter at han var nær ved å dø av Covid-19 for to år siden. Alex er fortsatt ikke helt den han var før covid, men Alex leverer varene på tross av dette!
Undertegnede er stum av beundring, og hele bandet virker dypt bevegede, og takknemlige over at de i det hele tatt får stå på en scene foran et femsifret antall publikummere, klokken 14:00 på en lørdag sommerdag i juni.
Det å høre låtene «Metropolis», «Mesusah», og «Hjernen er alene», dette er tøft live altså! Selv om sistnevnte låt «en gang i tiden» var en DeLillos-låt, får det virkelig sving i publikum! «Tilbake! Mennesker! Hjelp! Selv om jeg vet! At ingen vil høre meg!» ljomer utover sletta, dette er en opplevelse, rett og slett.
«Detta var drit fett», høres av mange publikummere da det er over. Og ja, det er «drit fett», det er Seigmen. De som har sett Seigmen før, de vet at de skuffer aldri, de er rett og slett rå på en scene. Denne konserten kommer medlemmene til å huske så lenge de lever, uten tvil. Makan til en forestilling! 10/10 på børsen her gitt!
Fra en opplevelse til en annen? Ja – Cavalera spilte samtidig, og der gikk undertegnede definitivt glipp av noe, men jeg valgte denne gangen og oppsøke noe «annet», nemlig Batushka!
Det polske blackmetal bandet Batushka, det har en litt kranglete historie. Det har vært mye uenigheter om hvem som egentlig eier retten til bandet, og selv etter en lang rettsak, så er det vel ikke helt klarhet i det enda. I dag finnes det to versjoner, (ukjent for undertegnede), og Batushka. Det var sistnevnte som stod på scenen på Moonlight Stage under lørdagens TONS.
Det skal sies at en konsert med dette bandet er en opplevelse, det er ikke mye energi på scenen, eller fart i showet for den saks skyld. Musikken drives fram av selve mystikken, den religiøse utsmykningen gjør det til en strålende konsert, rett og slett. Tekstene er på gammelt «kirkeslavisk», noe som bidrar til det ukjente, og selve mystikken i det man står og hører på. Dette var en god opplevelse, selv om man opplevde litt lydproblemer slik jeg opplevde det. Og derfor blir det 8/10 på børsen her gitt!
Over til «noko anna»! Thrashlegendene i Kreator står nemlg på scenen på Scream Stage, 16:15 på en lørdag, men det var ingen hindring si!
Det var en utrolig rå opplevelse å se dette bandet igjen, dog med en litt annerledes setlist enn hva man kanskje hadde forventet. Både hva gjelder låter som kanskje hadde vært normalt å se tidligere i settet, men nå mot slutten, og omvendt, men også låter som ikke kom i det hele tatt, som «Flag Of Hate». Dette må jo sies å være en aldri så liten overraskelse.
Utover dette så blir det mande cirle pits, og til og med «wall of death» på TONS, og det kule er at alt funket, folk er med, og det opplevdes meget moro!
Alt i alt en rå opplevelse, men det blir en 8/10 på børsen her gitt!
Einherjer på Moonlight Stage, og Avantasia på Vampire Stage, begge meget fantastiske opplevelser! Undertegnede valgte begynnelsen på showet for Einherjer, og slutten til Avantasia. Jeg velger derfor å ikke gi noen børsnotering for bandene, men understreker at begge konsertene var en god opplevelse.
ZZ Top!
Her var det store forventninger, og undertegnede fikk en veldig god opplevelse med bandet jeg hadde gledet meg stort til å se. Dessverre var nok ikke opplevelsen «stor nok» for de 35 000 fremmøtte på sletta her tidlig på kvelden.
Det rusket liksom litt? Timingen satt ikke helt, publikum var ikke med, det var liksom en liten, tja, rar greie? Vi alle vet hvor gode ZZ Top er, hvor legendasiske og en fantastisk stor katalog de har, men her på sletta var noe «off».
Det er klart at det svinger, som i låten «Im Bad, I`m Nationwide», men de beste låtene synliggjør ganske tydelig at det er i all hovedsak trommene, og den kjipe lyden i disse som utgjør den dårlige grunnmuren i dagens konsert.
Det kan også virke som at Mr. Beard må ha en form for støttekrykke på øret for å i det hele tatt finne grooven. Men Billy Gibbons er i fantastisk form, vokalt og gitarmessig, det var faktisk en fryd å se på!
Dessverre klarer ikke Francis helt å «lime igjen» lydbildet, eller lettere sagt, sprekkene i lydbildet, på samme måte som den fantastiske Dusty Hill gjorde. Han gjorde ingen dårlig figur, på ingen måte, men det var liksom ikke «det helt store».
På tross av alt dette, sviktende lydbilde, trommis som ikke fant grooven, Elwood Francis som ikke helt klarte å fylle rommet etter Dusty Hill – klarte rett og slett ikke å fylle sprekkene, på tross av alt dette! Ja – så var det en veldig god opplevelse, på tross av, ikke på grunn av. Jeg velger derfor å gi en litt høyere børsnotering på gutta enn det mange andre har gjort, rett og slett fordi de ga det de kunne, og fordi musikken, tross dårlig lydbilde, er helt enestående. Det blir en 7,5/10 på børsen her gitt!
Greta Van Fleet!
Kveldens headliner, kanskje, for mange i hvert fall, årets store høydepunkt under hele festivalen. Greta Van Fleet, første gang i Norge, på Norges største festival, Tons of Rock. Og plutselig står de der? På scenen, øverst og kikker utover publikum, uten den store introen, uten de sedvanlige 5 minuttene med musikk som dundrer høyt for å «sette en stemning». De er der, de bare kom, så, og erobret, rett og slett!
Bandet består av Kiszka-brødrene Josh (vokal), Jake (gitar) og Sam (bass/gitar/piano), og Daniel Wagner (trommer).
Det er, dessverre, liten tvil om at mange mener mangt om dette bandet, det varierer mellom «generasjonens redning», og «bare ræl». Undertegnede har til og med registrert murring i diverse Tons of Rock grupper på Facebook hvor folk sier at «hvis GVF-fans kommer på neste års TONS, ja da kommer ikke jeg».
Og til det kan jeg vel si at, om man ikke er i stand til å se storhet der storhet er, og ikke i stand til å utvide sitt musikalske bilde, ja, er da rocken egentlig noe for deg? Hva er egentlig rock, hvis ikke utvikling, gi litt «faen i systemet», personer som faktisk er annerledes? Hvis dette ikke er noe for deg, ja da er ikke rocken noe for deg. I det minste bør man anerkjenne storhet der den er, anerkjenne dyktighet, eksepsjonelle mennesker med unik talent, og et band som, definitivt, vil bli en av de største, noen sinne, uavhengig av om du liker de, eller ei.
Selv er undertegnede blitt relativt overbevist, for å si det mildt! Dette bandet er stort, og vil være stort. Jeg skal ærlig innrømme at jeg var en av de store kritikerne for 4-6 år siden, virkelig. Men dette bandet, Greta Van Fleet, «it`s here to stay», og godt er det. Endelig et internasjonalt, stort band, som faktisk leverer sakene, konsist. Musikalsk en herlig reise! Så spørsmålet blir jo…
Hvor var du da Greta Van Fleet første gang spilte i Norge?
Jeg var hvertfall limt fast mot scenen i en slags musikalsk demonisk trollbunden tilstand, dette var rått!
Frontpersonen frir til publikum med å dele ut roser, Jake spiller lange og enormt gode gitarsoloer, det er munnspill lek, Sam ruler på bass og piano, Daniel er bare helt rå på trommer, en «homerun» kan man vel trygt si.
Jeg kan jo bare forestille meg hvordan det var å se band som Led Zeppelin og Pink Floyd live på 70-tallet, men det ville muligens vært noe i duren av nettopp denne konserten som fant sted på Ekebergslatta på Tons of Rock, Norges største festival, 30 juni 2024.
Låtene, altså setlisten var som følger:
The Falling Sky
Safari Song
Black Smoke Rising
Meeting the Master (with ‘Norwegian Wood’ – Beatles song intro)
Heat Above
Light My Love
The Archer
Highway Tune (Harmonica and vocal call and repeat ‘battle’)
Runway Blues (Highway Tune reprise)
When the Curtain Falls
Endelig – og takk for en oppvisning i hvordan å opptre, scenekunst, artisteri, kunstnerisk frihet, modenhet, hengivenhet, og ren kjærlighet til musikkens kunstform, publikum, og dere selv. Dette var konserten som kanskje definerer den unge generasjonen på Tons of Rock sitt musikkbilde i årene fremover.
Hele forbanna settet var en reise, en god en og!
Takk, Greta Van Fleet, børsnoteringen blir her 10/10 gitt! Burde vært 20/10, dog går ikke noteringen så langt!
Med det er TONS 2024 over!
Da er altså Tons of Rock over for denne gang, og arrangementet fortjener all mulig skryt. Været har spilt på lag, tross en advarsel torsdag kvelden, 54 band har vært på festivalen, joda litt dårlig lyd her og der, men dette er utendørs, deal with it! Langt over 150 000 publikummere har vært på TONS disse dagene, pluss alle frivillige, arrangører, og de som deltar i bodene, enten det er mat, merch, kunst, med mer! For en festival, for en lokasjon, og for noen folk. Tons of love!
Majoriteten av alle besøkende har også vært strålende fornøyde med logistikken, facilitetene, gjennomføringen, toaletter, tilgang på mat og drikke, selv om selv undertegnede kan skrive under på at ølprisene begynner å bli litt stive (skjerpings TONS)!
HC-tilkommeligheten har dessverre ikke vært det helt store, med unntak av på Moonlight Stage. Andre store festivaler får dette til vesentlig bedre, og det bør jaggu meg dere klare i TONS også folkens! Ta døkk sammen – det fortjener alle parter.
Det samme kan sies om VIP-tribunene, selv om mange ikke ønsker dette på festivalen, anerkjenner undertegnede at dette tilbudet må være der, rett og slett fordi mange er fysisk avhengig av å kunne sitte under konsertene, og da er ikke gresset på sletta foran Scream Stage et alternativ gitt. Vurder å sett opp skjermer, dog mindre, nærmere VIP-tribunen, da man ofte ser rett inn i høyttalerne som henger ned foran scenen.
Utover dette, strålende gjennomført, fantastisk tiårsjubileum, og det gledes til neste år! Billetter er allerede i boks, dere bør skaffe dere billetter nå dere også.
Legg igjen en kommentar